Eli.
44 år.
Ble diagnostisert i1999
Ild og varme symboliserer for meg både noe skummelt og noe godt. Om ilden er ukontrollerbar kan den ta overhånd og det føles kaotisk. Da jeg fikk diagnosen føltes det slik. Brannen raste og ingenting var normalt. Min kamp for å skjule brannen for omverdenen ble altoppslukende, og det tappet meg for energi og krefter.
Etterhvert har ildkulen i magen endret seg til noe positivt, en kraft jeg kan bruke til å hjelpe meg selv og andre til et bedre liv, og hvor skammen ikke lenger er like stor. Nå kan lyset stråle mer ut av meg og ikke brenne meg opp innvendig.
En mulighet til å feste tanker og følelser på lerret.
En mulighet til å treffe andre i samme situasjon og i trygge omgivelser.
En mulighet til å leke.
Det var vanskelig å vite hvor man skulle begynne.
Jeg likte prosessen med gruppeoppgaver undervegs, god til til å reflektere.
Etterhvert ble jeg mer trygg på at det ikke er resultatet som teller, men prosessen og hva den kunne gi meg.
Bodymapping var en flott og annerledes måte å bearbeide og få satt ting i perspektiv på.
Seneste kommentarer